Dag 16, Beijing

Standard

Opp kl. 07:45, det regner ute men vi får håpe det gir seg etter hvert. I dag treffer vi guiden kl. 10:00 nede i resepsjonen. Vårt første stopp i dag er Lamatempelet Yonghegong som brukes av Den gule hattens sekt (den samme som Dalai Lama tilhører).

  

På vår vei innover mot de forskjellige bygningene passerer vi noen fint utsmykkede søppelkasser i keramikk.

 

På plassen utenfor den første bygningen var det mange som tente røkelse og satte seg ned på kne for å be.

        

Vi går gjennom de forskjellige bygningene i det innerste huset var det en buddha figur som var 26 m høy, 8 m av disse var under jorda. Buddha figuren var laget av ett stort tre, det tok tre år å frakte dette treet fra Tibet og hit til Beijing med hester.

Etter besøk i Lamatempelet tok vi bussen ut til en ett eldre boligområde, hutonger. Her ble vi fraktet to og to med Rickshaw rundt på de smale gatene.

    

Turen gikk til den lokale familien hvor vi skulle spise lunsj, som besto av mange retter med kinamat. Familien levde ganske enkelt, det var ikke noe luksus.

           

Rickshow’er sto og ventet på oss etter lunsj og vi ble syklet litt rundt i området. Vi besøkte også en familie til som bodde i ett hus av høyere standard, de som bodde der hadde arvet dette huset det var 200 år gammelt. Dagens pris på en hutong i denne klassen kunne komme opp i ti millioner yen, dette er ubegripelig for oss da standarden ikke var høy sett med våre øyne.

                 

Det elektriske anlegget er ikke helt som hjemme, mange ledninger på kryss og tvers.

 I disse hutongene er det ikke toalett de må bruke offentlige toalett som er satt opp rundt omkring på området. På disse toalettene nytter det ikke å være sjenert, det var en sitte do og tre stå doer på rad og rekke uten noe skille i mellom.

 Nå skulle vi besøke Bell Tower Tea House, her fikk vi en innføring i hvordan te skulle serveres og vi fikk smake på fem forskjellige te sorter. Her var det da også mulighet for å handle både te og utstyr for te laging og smaking.

           

Vi skulle nå kjøre en time ut av byen til Sommerpalasset, her var det en masse busser parkert. Det var store menneskemasser de fleste var kinesere, vi skilte oss ut og noen fra vårt reisefølge var ønsket på bilder sammen med kineserne.

     

Inngangen var gjennom en fin portal i en av bygningene, og vi kom da inn på en åpen plass, her var det mane fine skulpturer og masse mennesker.

     

En del kinesere holdt på med å stelle plenen, de nappet gresset med fingrene.

I en av bygningene var det ett museum, her var det blant annet utstillt noen telefonapparater og vi oppdaget at det sto Siemens på ett av de.

     

Vi spaserte gjennom enda noen bygninger før vi kom til Kumminsjøen,det er utrolig mange fine detaljer på bygningene.

Kumminsjøen  er menneskelagt, massen som ble tatt ut når sjøen ble lagd ble brukt til å lage en ås bak palasset.  Sjøen utgjør 3/4 av hele området, ute i sjøen var det mange lotus blomster og det var mange båter.

     

     

  

Det var bygget en lang korridor som vi spaserte igjennom, dette skulle visst være verdens lengste ca. 700-800 m lang. Korridoren endte ute på en plass, og der kunne vi se marmorbåten.

  

              

Turen tilbake gikk med dragebåt over kumminsjøen.

  

Nå var det bare å finne bussen, jeg blir stadig fasinert av hva kineserne kan klare å få med seg på en sykkel.

Det var i dag vi skulle spise peking and til middag dette gledet vi oss til, men ble en smule skuffet da vi stoppet på ett sted som så ut som en bakgård, er det her vi skal spise? Det var en time til middag og tilfeldigvis var det en perlebutikk i 1.etg. hvor vi kunne handle perler. Her inne hadde også ekspeditrisene stilt seg opp for å kapre hver sin kunde, så her skygget jeg banen og gikk opp i 2. etg. hvor vi skulle spise, orket ikke noen ny reprise på silke butikken. Vi var flere som ikke var nede og så på perler, vi satt oppe der vi skulle spise. Rommet vi skulle spise i var en stor sal bestående av en mengde runde bord med hvite duker og hvite stoler, det var dekket på to bord til oss inne i dette store lokalet, ikke direkte intimt.  Det var flere av oss som trodde vi skulle spise denne peking and middagen på en restaurant og ikke inne i ett selskapslokale. Det ble først servert tradisjonelle kinesiske retter slike vi hadde spist før, men andekjøttet, de tynne lefsene, sausen og grønnsakene til dette var nytt.  Maten var god men det var i utgangspunktet noe annet vi hadde tenkt oss.

  

Turen hjem gikk forbi OL anleggene, vi kunne blant annet se Beijing nasjonale stadion også kallt «Fuglereiret».  Jeg tok en tur på kjøpesenteret rett over veien når vi kom tilbake til hotellet, så spaserte vi en tur i området. Kvelden ble avsluttet med ett glass vin i baren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s